Oppdateringene burde gå litt lettere nå som jeg begynner å få tilbake bevegeligheten i handa. Jeg har endret mange teknikker kjøremessig, på grunn av skader, men hadde aldri trodd at jeg måtte endre min egne touchskrivningsteknikk som jeg gjennom år med surfing på unyttige websider har utviklet og perfeksjonert for qverty Tasting.

Nå sitter jeg på et fly fra Amsterdam til Milano der jeg skal treffe kompisen min Arild Brun Kjeldaas. Vi flyr videre til Brasil i morgen tidlig, for VM finalen i freestyle motocross.

Jeg forsøker å slutte å banne, men det har vært en .......slitsom sesong, og jeg er på en måte glad for at den straksens er over. Jeg klarer fortsatt ikke å bøye handa helt, så det er vanskelig å holde seg fast i styret, derfor har jeg latt være å trene på motorsykkel siden jeg skadet meg for to måneder siden. For halvannen uke siden var jeg i Polen for å kjøre Night of the Jumps, og ble matforgiftet av mat som jeg i utganspunktet måtte tvinge i meg. Ikke noe galt om Polen. Jeg hadde det artig der. Hotellet var gammeldags, og virket ganske brannfarlig, så jeg sov ikke så godt, men arrangørene var fantastiske. De bestilte akkurat den maten jeg følte jeg kunne klare å få i meg, levert på arenaen. Jeg pleier alltid å pakke med meg for mye og veldig feil., og har brukt mye av reisebudsjettene mine på overvekt. Så da jeg skulle hoppe i dusjen og åpnet baggen så jeg at jeg hadde tatt med meg tre par sko, ti t-skjorter, fire par bukser og ingen boxere. Arrangørene fikk en fyr til å dra på shopping og ordnet opp i det før jeg hadde rukket å tørke meg. Jeg cruiset gjennom begge konkurransekveldene og kom blant de siste. Det kom en liten utladning etter å ha kjørt skadet en stund, så det var helt greit.
Sist helg var jeg i Monaco på galla for alle VM vinnerne på motorsykkel. Etter å ha kommet fram dro jeg på verdens minste gym, som var fullt av søtti år gamle griserike damer som trodde de skulle bli førti igjen bare ved å oppholde seg der inne. Deretter dro jeg ut for å spise og endte opp med å betale tusen spenn for en ganske ordinær middag. Jan Kvalheim kom litt senere, og neste dag var han på besøk hos prinsen, mens jeg dro og kjøpte meg et belte som jeg har tenkt å kjøpe i tre år, men som jeg aldri har tatt meg råd til. Tror det var den middagprisen som gjorde at kostnaden ikke virka så avskrekkende lenger. Vi kom for sent til pressekonferansen, og jeg rakk så vidt mitt eget intervju. Det var ikke en sen entre, men vi endte opp med å gå feil først.

Deretter var det å spurte tilbake på rommet og skifte fra dress til smoking, noe jeg har sett fram til i hele mitt liv, i og med at jeg aldri har hatt på meg et sånt kostyme før.

Gallaen var sinnsyk, og jeg tror at jeg endte opp med å gå i et megapluss, om man skal regne utgifter mot gevinst. Gåselever er ikke akkurat ønskeretten min, så jeg veddet med en franskmann som syntes jeg var gal som ikke trodde jeg likte det. Jeg spiste samme mengde snus, som jeg spiste gåselever. Levern viste seg å være god, så det var en vinn-vinn situasjon det også. Det var kult å møte alle de store stjernene fra gammelt av, mange av de har jeg bilder av på gutterommet hjemme hos foreldrene mine. Bussturen fra Monte Carlo til Nice var et mareritt, og jeg ble for første gang på lenge bilsyk.
Da er det nesten bedre å sitte ombord på verdens skumleste farkost, ved siden av en illeluktende italiener som nesten har albuen sin oppå det gamle tastaturet mitt.